Åttitre renn, to nye arenaer og VM i Valais: sesongen 2027 har tatt form. Før Sölden går vi gjennom hva forrige vinter etterlot seg, en kalender som krysser Atlanteren to ganger, dem som ikke lenger står på startlista, og hva som står på spill.
Dette satt vi igjen med etter sesongen 2026
På toppen var det tilsynelatende lite nytt. Marco Odermatt sikret seg allerede i Courchevel i midten av mars sin femte store krystallkule, like mange som Marc Girardelli, og tok med seg utfor- og super-G-kula på veien. Bare storslalåmen glapp: Han kjørte ut i første omgang i Hafjell og overlot kula til Lucas Pinheiro Braathen, som vant rennet og hadde tatt OL-gull i disiplinen noen uker tidligere.
På kvinnesiden tok Mikaela Shiffrin sin sjette store krystallkule og er dermed på høyde med Annemarie Moser-Pröll, etter en jevnere avslutning enn ventet. Emma Aicher (22) kunne fortsatt gå forbi før sesongens siste storslalåm, men amerikaneren holdt unna med 87 poeng. Underveis økte Shiffrin rekorden sin til 110 verdenscupseirer og vant sin niende slalåmkule.
Vinterens mest uventede historie tilhører likevel Laura Pirovano. Ingen pallplass på åtte verdenscupsesonger, så tre strake utforseirer, to av dem i Val di Fassa med én hundredel hver gang: Italieneren sikret utforkula i Kvitfjell. Sofia Goggia (super-G), Julia Scheib (storslalåm) og Atle Lie McGrath (slalåm for herrer) fullfører listen. McGrath sikret kula i finalen i Hafjell, der Timon Haugan vant sesongens siste slalåm på hjemmebane.
Midt i sesongen kronet OL i Milano-Cortina Franjo von Allmen som trippel gullvinner (utfor, super-G og lagkombinasjon). Federica Brignone tok dobbelt gull i super-G og storslalåm på hjemmebane, og Shiffrin vant slalåmen med 1,50 sekunders margin. Henrik Kristoffersen tok bronse i slalåm, Thea Louise Stjernesund sølv i storslalåm.
Terminlisten, vinterens hjerte
© Krzysztof Nahlik Alamy
FIS lover 43 herrerenn på 21 steder og 40 kvinnerenn på 20 steder, og fremhever en bedre balanse mellom fart- og teknikkdisipliner, et spørsmål om rettferdighet i kampen om sammenlagtseieren. Åpningsritualet er uendret: storslalåm i Sölden 24. og 25. oktober, deretter slalåm i Levi (14.–15. november) og Gurgl (21.–22. november).
En firedel av sesongen i Nord-Amerika
Tjueen av de 83 rennene går på den andre siden av Atlanteren: nitten i USA og to i Canada. Herrene går fra Copper Mountain (28.–29. november) til Beaver Creek (3.–6. desember). Kvinnene vender tilbake til Killington, som manglet i fjor fordi heisen i Superstar-bakken ble skiftet ut, tar en stopp i Tremblant og kaster seg deretter over Birds of Prey (11.–13. desember). Der har de bare kjørt én gang før, i 2024, da Cornelia Hütter vant utforen og Sofia Goggia super-G.
Desember: kveldsrenn og Bormio tilbake
Tilbake i Europa stopper herrene i Val d’Isère (12.–13. desember), som i år bare har herrerenn, og deretter i Val Gardena. Kvinnene kjører to super-G og en storslalåm i St. Moritz (18.–20. desember). Like før jul arrangerer Alta Badia sin første kveldsslalåm under lyskastere som ble montert til OL. Deretter følger Courchevel for kvinnene (22. desember) og Madonna di Campiglio for herrene (23. desember). I romjulen vender Bormio tilbake til Stelvio med en utfor (28. desember) og en super-G (29. desember). Løypa, som arrangerte herrenes OL-renn i februar, deler sjelden ut gaver.
Samtidig gjør Oberösterreich sin entré. Gosau, ved foten av Dachstein og i utkanten av Salzkammergut, arrangerer sine første verdenscuprenn i Hornspitz-bakken 28. og 29. desember. Kvinner har ikke kjørt renn i regionen siden 1992.
Januar: klassikerne
For herrene starter 2027 i Kranjska Gora (2.–3. januar). Flachau byr kvinnene på storslalåm og slalåm under lyskasterne (4.–5. januar), før Val di Fassa tar imot fartsløperne. Så følger trilogien som definerer herrenes verdenscup: Adelboden (9.–10. januar), Wengen (15.–17.) og Kitzbühel (22.–24.), de tre stedene som har vært med siden verdenscupen startet i 1967. Kvinnene reiser videre til Cortina (15.–17. januar), Kronplatz og Jasná, som er tilbake på terminlisten. Schladming, Kranjska Gora for kvinnene og slalåmen i Chamonix (30. januar) er siste generalprøve før VM.
© DPA - Alamy
Februar: Crans-Montana, deretter fart
Fra 1. til 14. februar vender VM tilbake til Valais, 40 år etter mesterskapet i 1987. Herrene kjører utforen i Piste Nationale, kvinnene i Mont Lachaux. Deretter domineres terminlisten av fartsdisipliner. Garmisch-Partenkirchen tar først imot herrene (20.–21. februar), så kvinnene til to utforrenn (27.–28. februar) som er flyttet fra Lenzerheide, der den øvre delen av løypa byr på problemer. Lenzerheide beholder to super-G (20.–21. februar), og Saalbach får tilbake en utfor og en super-G for herrer.
Mars: fra polarsirkelen til Idaho
Kvitfjell tar imot herrene (6.–7. mars) og Soldeu kvinnene (6.–7. mars) i stedet for Åre, som denne gangen får herrenes teknikere (13.–14. mars). For kvinnene skal Narvik, nord for polarsirkelen, etter planen debutere i verdenscupen, to år før VM i 2029. Det er det eneste stedet som fortsatt ikke er bekreftet: Arbeidet pågår, og reisen videre til USA er ikke avklart. Arrangørene i Narvik ser allerede lenger frem og har ambisjoner om å arrangere finalen i 2028. Sesongen avsluttes i Sun Valley, pioneren blant amerikanske skisteder, med finale 20.–25. mars.
Datoer, starttider, fallhøyder og løypedata for alle arenaer. Åpne terminlisten for sesongen 2027
De står ikke på start
Den mest etterlengtede avgjørelsen kom i august: Lara Gut-Behrami legger opp. Sveitseren fra Ticino går med to store krystallkuler, sju disiplinkuler, 48 seirer og 101 pallplasser på 395 starter. Hun ønsker å ta vare på en kropp som, tross alle fallene, ikke har kroniske smerter.
På herresiden avsluttet Alexis Pinturault i Hafjell en karriere med 34 seirer og 77 pallplasser, inkludert sammenlagtseieren i 2021, noe som gjør ham til den mestvinnende franske alpinisten gjennom tidene. Med ham gir også Adrien Théaux seg, 41 år gammel, og Dave Ryding, den eneste briten som har vunnet et verdenscuprenn (Kitzbühel 2022). Ilka Štuhec, dobbel verdensmester i utfor, tok farvel i Kvitfjell.
Heller ikke Lindsey Vonn står på start: Et comeback er ikke mulig før sesongen 2028, og hun har ikke tatt noen beslutning. To saker er fortsatt åpne. Federica Brignone ble operert i slutten av august for å fjerne de siste platene og skruene i venstre bein. Sölden er hennes mest ambisiøse mål, og Crans-Montana, der hun har vunnet seks ganger, vinterens egentlige hovedmål. Hun har ennå ikke bestemt seg; hvis hun kommer tilbake, blir det «trolig» hennes siste sesong. Marcel Hirscher sto på sin side på ski igjen i september. FIS skal avgjøre statusen hans på høstmøtene i Genève 28. september–3. oktober. Rennsjef Markus Waldner har allerede sagt at tillatelsen «sikkert» blir gitt. Siden da, 1. oktober, har FIS-rådet fastsatt startnummeret hans: 31 (les videre).
Dette står på spill
På kvinnesiden er duellen Shiffrin–Aicher den røde tråden. Tyskeren legger ikke skjul på at hun vil ha den store kula, og en mer balansert terminliste burde passe en løper som kan ta poeng i alle disipliner. Camille Rast og Sofia Goggia, nummer tre og fire sammenlagt, vil også ha noe å si, selv om italienerens oppkjøring ble avbrutt i midten av september av et helseproblem på samlingen i Argentina.
På herresiden ville en sjette stor krystallkule gjort Odermatt til alene nummer to på listen over flest sammenlagtseire, bak bare Marcel Hirschers åtte. Han må hanskes med von Allmen i fartsdisiplinene og duoen Pinheiro Braathen–Meillard i de tekniske.
Crans-Montana deler til slutt vinteren i to. Med tre uker i Nord-Amerika i desember og finale i Idaho blir reiseplanleggingen like viktig som dagsformen. Vi ses på Rettenbach-breen 24. oktober.
Publisert 27. september 2026, revidert 8. oktober 2026: ingress lagt til, FIS’ vedtak om Marcel Hirscher, ny layout.