Den 6. oktober krevde Sölden to renn til. Den 7. viste isbreen seg nesten bar. En selvmotsigelse? Kanskje ikke.
Man skulle gjerne rammet inn de to nyhetene side om side ved inngangen til FIS’ kontorer. Den første, sendt av ORF den 6. oktober: Sölden vil legge to super-G til de to storslalåmrennene som åpner vinteren, fra sesongen 2028. Den andre, gjengitt dagen etter av blue News: tre uker før rennene er Rettenbach-breen fortsatt nesten snøfri. Maskiner sprer der snøen som ble lagt til side i vår, i fem depoter dekket til hele sommeren.
Paradokset er bare tilsynelatende.
Kalenderen som motstander
Sölden fikk sitt første verdenscuprenn 30. oktober 1993. Franck Piccard vant storslalåmen, Anita Wachter kvinnenes dagen etter. Siden 2000 er det her sirkuset starter hver høst. Ideen kommer fra Jakob «Jack» Falkner, sjef for heisselskapet, som gjorde en tyrolsk isbre til vinterens første stoppested mens dalene ennå er i høsten.
Mandag 12. oktober, kl. 14.20, på brekameraet: 1 °C, snøkanonene går, og løypa er det eneste hvite båndet i et landskap av stein og morene.
Man vinner ikke dette veddemålet mot været i et kvart århundre uten god sans for logistikk. De fem depotene vitner om det: her tar man vare på én vinters snø til den neste, slik andre legger vin i kjelleren eller whisky på sherryfat. Ifølge Markus Waldner, som da ennå var FIS’ rennleder for herrene, er det allerede nok til å dekke hele traseen med rundt femti centimeter. Snøkontrollen er varslet til 15. oktober.
Doble innsatsen
Jeg ville ikke bli overrasket om kravet handler mindre om appetitt enn om kalkyle. To renn til betyr to dager, kanskje en hel helg til: TV-timer, overnattinger, partnere. Nok til å veie opp for hva en høst på en isbre nå koster. Ingen publisert uttalelse sier det. Det er lesningen til en iakttaker som har sett østerrikerne behandle skisporten som alt annet: pragmatisk.
Innvendingen fra den som går
Markus Waldner, som fortsatt leder herrenes renn, svarte rett ut. Den øvre delen av Rettenbach er etter hans syn for flat for en super-G.
«Es ist jetzt nicht der selektivste Hang für einen Super-G.»
Man kan innvende at en teknisk super-G i den øvre delen er bedre enn ingen super-G i det hele tatt … Særlig siden fartsgrenene lar vente på seg i kalenderen: sesongen 2026 kjørte sin første super-G først 27. november 2025, i Copper Mountain. Sesongen 2027 følger samme linjer, og kvinnene må smøre seg med tålmodighet til Beaver Creek i desember. To super-G i Tirol ved åpningen ville stille klokka nesten en måned fram. Så lenge breen vil være med på det.
Fremfor alt har han en annen innvending: en isbre i begynnelsen av november er intet løfte, og han viser til rennene i Zermatt, avlyst i 2022 og igjen i 2023. To dager senere, 8. oktober, kunngjorde han at han går av ved sesongstart. Peter Gerdol, hans motpart på kvinnesiden og nå hans erstatter i spissen for begge rennseriene, kaller planene interessante, forutsatt at bakken undersøkes. FIS har ikke bekreftet noe.
En isbre er ingen arena
Sakens kjerne ligger et annet sted. En isbre er ingen arena: den lever, den beveger seg, den har sine luner. Det egentlige spørsmålet er ikke om Sölden skal kjøre to eller fire renn. Det er hvor mange høster til Rettenbach vil gå med på å åpne sesongen. Å doble innsatsen er kanskje en måte å betale forsikringen på.
Jack Falkner skal legge fram prosjektet sitt for FIS’ nye president, Alexander Ospelt, under åpningshelgen. På snøen fra de fem depotene, altså. Man kunne ikke drømme om en bedre kulisse for å føre sin sak, og heller ikke en verre.
Vi ses i startporten.
Spaltene «Offpist» gir uttrykk for forfatterens eget syn. Fakta som nevnes, har kilder; hypoteser presenteres som det de er.